Aller først vil jeg bare si at jeg har laget en ny blogg. Den er som følger: http://www.helenehu.blogspot.com/. Der vil det komme oppdateringer etter hvert. Jeg kan jo kort nevne at jeg skal være NMS-ettåring i London neste år, så den bloggen vil nok preges av det fra og med august..
Men nå:
Ja, da var det nesten 3 måneder siden det forrige blogginnlegget mitt. Det har skjedd mye siden 1.april gitt. Først og fremst har jeg jo kommet tilbake til Norge. Det var rart å lande på Gardermoen 11.april. Plutselig var jeg i Norge liksom. Etter 6 fantastiske måneder i Kamerun. Og det var trist å dra fra Kamerun. Vi dro fra gode venner. Venner vi ble overraskende godt kjent med. Og de fleste vil vi nok aldri se igjen. Det orker jeg ikke tenke så mye på. Heldigvis kommer Malaïka, et kor fra Kamerun, til Norge allerede i starten av juli, så 17 av de vi ble best kjent med er faktisk på vei til Norge om litt over en uke. Det blir fint. Og vi har heldigvis masse gode minner vi skal ta vare på også!! Det var et halvt år i Afrika, fylt med mange smil, nye og spennende situasjoner, minnerike opplevelser og mye sang og latter. Men vi måtte tilbake til Norge, selvom vi hadde det så ufattelig bra i Kamerun.
Nå sitter jeg hjemme i Rosendalsveien og nyter ferie og familietid:) På Hald har vi i løpet av våren hatt 9 flotte uker. Kort oppsummert har det vært deilige soldager på sørlandet med gode venner og god undervisning! Sandvolleyball, vannkrig, Prekestol-tur, spill, blomsterplukking, koselige turer med koselige folk og mye moro. Jeg har hatt det fantastisk! Jeg er takknemlig.
Eline (min Eline!), Inki, Rock og meg på Prekestolen
Det var trist å si hade til alle de andre studentene på Hald også, såklart! Særlig mange av de internasjonale studentene var det vanskelig å si hadet bra til, uten å felle noen tårer.. Igjen, folk du innser at du ikke vil møte igjen. Vi har hatt en fint år sammen. Men nå er det over. Og for min del er 6 måneder i Kamerun tilbakelagt. Men dette året har virkelig gjort noe med meg.
Og en ting er sikkert: jeg har lært så utrolig mye! Jeg har lært mennesker i et annet land å kjenne, og jeg har lært masse om en annen kultur. Og ikke minst, så har jeg lært utrolig mye om meg selv og også en del om den norske kulturen. Dette året har rett og slett vært utrolig lærerikt, på mange måter, og jeg har flotte måneder å se tilbake på.
Og så, helt tilslutt, hvis noen egentlig klikker seg inn på denne bloggen i løpet av sommeren, så vil jeg ønske dere en fortsatt god sommer. Og til alle dere som har lest bloggen min dette året, så må jeg takke for at dere har lest, og takke for morsomme, inspirerende og hyggelige kommentarer:) Jeg håper dere vil følge med videre på den nye bloggen min. Takk for meg. À la prochaine!
Siden sist har nemlig Eline og Pappa og jeg vært i Kribi. Kall det gjerne Paradis, for det var det det var!! Etter at Pappa og Bestefar hadde vært 2 uker her i nord, som for øvrig var veldig koselig!! ..dro Eline og jeg sørover, sammen med Pappa. Og Kribi kan anbefales altså. På det sterkeste. Palmer, strand, sjø, bølger, blå himmel, god mat, hyggelige folk og taxi-sjåfører med glimt i øyet. Vi storkoste oss med avslappende strandliv uten mange andre turister rundt oss. Det er absolutt flere nasara midt i Ngaoundéré enn på turistplassen Kribi. Etter deilige dager med vann og sand og strand, dro Pappa til Douala for å møte Bestefar der, og deretter tok de fly hjem til Norge. Dagen etter tok Eline og jeg en svært klam, trang, varm og svett buss tilbake til Yaoundé, og deretter toget hjem til Ngaoundéré. Ja, hjem til Ngaoundéré.
Vi tok en sjarmerende, liten båt oppover en elv. Det var jungel på alle kanter, og lianer og apekatter i trærne. Dette er Afrika.
I Kamerun er ikke alt som i Norge. Her er det en stor reklameplakat for øl som er plassert midt i en slags rundkjøring/trafikkøy i Kribi sentrum. Vi stilte oss likegjerne opp og tok et bilde.
Andre ting derimot er ganske så likt som i Norge. Skopar henger velplassert i strømledningene i Kribi også.. Himmelen er bare ikke like vakker i Oslo. Dessverre. Men sko har vi. Det jeg likevel lurer på, er om de henger der av den samme grunnen. Det får jeg kanskje aldri vite?!
Her er den flotte, nye, store tusenårskirken.
Mambo og meg med to av tantebarna hennes.. Hun hadde fått sydd seg fin og ny kjole for anledningen. Det hadde ikke jeg. Men jeg lånte fjorårets 8.mars-drakt. Bedre enn ingenting.
Velplassert i rekka. Hm, alle de andre har visst like kjoler?? Men nasara er ikke helt som "alle andre" uansett.. så det kan være det samme;)
Kvinnene klare for å marsjere. Ngaoundéré-toppen i bakgrunnen. 
Femmes pour Christ (Kvinner for Kristus) 
Jeg har vinket "au revoir" til Eline. Og det betyr ikke hade... det betyr vel egentlig "på gjensyn". Heldigvis!
Dataundervisningen på Centre Socio er fortsatt stor stas.
Vi hadde nok en vellykket Malaïka-kveld hos meg. Dansing er gøy. Men også vanskelig. Stein-Ove gjør så godt han kan. Merveille har fått det inn med morsmelken. 
Jeg har hatt morsom og passe useriøs undervisning i barnehagen.
Jeg har vært i bursdagen til Charlotte. Det var veldig hyggelig. Her er Sophie og Jeraldine hos meg tidligere på kvelden. 
Jeg har vært på korøvelse igjen, endelig! ..etter en liten pause i forbindelse med norgesbesøket. Melanie og Alima hos meg etter koret.
Kjetil: Hei, skjerp deg. Si at det var fint!!!
Takk til Merveille og Sophie for strålende innsats!
